Ingeborg Ribsskog - Baron Adeler Malteserordenen E-post til slottet om Mette-Marit videoen Er noe galt i Martine-saken? Problemer med Grandiosa? johncons-MUSIKK johncons-REISE johncons-FOTBALL

onsdag 18. februar 2009

Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)























90% på mattekurs-prøven må være bra vel, selv om jeg surra litt med de engelske uttrykkene for median og gjennomsnitt osv. Men men. (In Norwegian)


StatCounter: Noen i Møre og Romsdal søker på hvordan sykdom ordføreren i Svelvik har, ('lippert ordfører sykdom'), på Google. (In Norwegian)



http://www.google.no/search?hl=no&q=lippert%20ordfører%20sykdom&meta=&aq=f&oq=

PS.

Jeg vet hvem han ordføreren er.

Og det er broren til Irene Lippert, som jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen og videregående i Sande da.

Men hun var vel kanskje den gikk dårligst sammen med, av jentene, sammen med Linda Moen kanskje.

Men men.

Men han broren hennes, som er ordfører, han tror jeg har cerebral parese, eller noe, vil jeg si.

Sånn at han ikke går helt ordentlig.

Men han gikk på allmenn og sånn, husker jeg, og var rødruss, i 1987/88, vil jeg tippe.

Så han er nok normal i hue, han klarte nok artium og sånn bra, siden han ble ordfører da.

Så jeg tror egentlig det er verre med søstra hans, Irene Lippert, for å fleipe litt.

Hun var sånn skikkelig hurpe, vil jeg si.

Jeg husker en gang i 7. klasse.

Da skjedde det noe skikkelig rart.

Da dukka mora mi, fra Larvik, opp på skolen i Svelvik.

(Jeg hørte det omtrent på trinna, hu gikk med noe sko med hæler på, ikke høyhæla men med hæler, sånn at man hørte at hu gikk i gangen da.

Så jeg bare, å faen, jeg våkna opp, der jeg satt, for jeg kunne høre muttern gå i korridoren der, selv om jeg satt ved vinduet, lengst fra inngangsdøra i klassen.

Så banker mora mi på da, som nesten aldri var i Svelvik.

(Bortsett fra en gang, som hun bodde hos noen folk i Svelvik, som jeg ikke visste hvem var, i noen måneder, av en eller annen grunn.

Da må noe ha vært alvorlig galt.

Mora mi fikk sammenbrudd, som jeg ikke fikk med meg, og søstra mi fikk lagt henne inn, skjønte jeg, på noe institusjon, eller sinnsykehus, eller noe.

Og da bodde hun på en gård, nede i Vestfold.

(Et ganske rolig sted, med en kiosk. Et slags behandligssted, hvor folk kunne roe seg ned og sånn da, tror jeg.

Hvor jeg tror det var ganske ordentlig vel.

Men men.

Vi var der en gang, og da ville mora mi at jeg og søstra mi, skulle hilse på alle de rare folka som var der.

Og da var jeg sånn 16 år kanskje, og var skikkelig sjenert for de raringene som bodde der, på den gården, på et ganske øde sted, midt i Vestfold da, nord for Tønsberg, muligens, vil jeg tro).

I 1986 kanskje.

Noe sånt.

Og så bodde hun nede i Tønsberg, på Nøtterøy, på noe institusjon der, og så i en leilighet, fram til midt på 90-tallet vel, da hun flyttet til Drøbak).

Men men.

Så mora mi banka på, på skolen da.

Så var det i timen til 'Nessa', fru Næss, som jeg skrev om på bloggen igår:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/02/er-det-noen-som-husker-fru-ness-3.html

Så sier mora mi: 'Er dette første klasse ungdomsskolen'.

Mens hele klassen bare synes det er det dummeste sikkert, noen har sagt.

Det het jo 7. klasse da.

Men men.

Så jeg måtte løpe omtrent, gjennom klasserommet, og dra mora mi med ut på gangen, og roe henne ned, å få henne å dra vekk fra skolen da.

Så sånn var det.

Så sier Nessa, fru Næss da, at det er hyggelig at foreldrene drar innom skolen osv.

Jeg vet ikke hvorfor hun sa det.

Og Irene Lippert spør, midt i timen, eller i friminuttet, om det var mora mi.

Jeg måtte bare si ja.

Så kunne jeg sette meg ned ved pulten igjen da.

Sånn var det, man kunne aldri vite om plutselig mora ens dukka opp, og lagde noe sirkus eller spetakkel da.

Men men.

Så da jeg flytta til Oslo.

Etter tull med mora mi, og etter å bodd aleine siden jeg var ni på Bergeråsen, og etter å ha blitt mobba på ungdomsskolen og også på Sand, av Geir Arne og Ditlev, osv.

Da ville jeg ha litt diskret liv, fant jeg ut, da jeg hadde flytta til Oslo.

Så det var ikke sånn, at jeg hadde begynt å skrive blogg da, for eksempel, hvis internett hadde vært vanlig, i 1989.

Neida.

Men jeg prøvde å bli kjent med noen folk i Oslo da, på Abildsø på diskoteker og sånn, i helgene da.

Jeg og Magne Winnem pleide å dra en del på byen.

Men det var ikke sånn da, at jeg begynte å forklare om mora mi, som alle sa var sinnsyk, om at jeg ble mobba i mange år på skolen, og at jeg hadde bodd aleine, siden jeg var ni år osv.

Neida, jeg holdt kjeft om sånne ting, og prøvde å bare ha et ganske stille og rolig og normalt liv egentlig.

Med studier og jobbing og det som var.

Så i Oslo var det nok ingen som visste at oppveksten min var såpass rar.

Så tilslutt så har jeg sluttet å tenke på meg selv som så spesiell, selv om mora vi var sinnsyk osv., som folk sa.

Jeg har vel hatt en del problemer, siden jeg bodde aleine, fra jeg var ni.

Med å lære at man bør dusje og sånn ganske regelmessig, og pusse tenna og sånn.

Jeg bodde jo flere år, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, fra 1991 til 1996 vel.

Og hos familien til halvbroren min Axel, fra 1990 til 1991.

Og jeg var i militæret, i infanteriet, fra 1992 til 1993.

Og jeg var en del i England, på språkreise.

Og hos besteforeldra mine på Sand, pleide jeg å ligge over også, når faren min var på ferie i Amerika.

Og jeg var på ferie hos bestemora mi i Nevlunghavn.

Hos onkelen min og dem i Son.

Og hos mora mi, og søstra mi og dem, da de bodde i Larvik og Solbergelva, og fram til jeg flytta til Berger da jeg var ni år da.

Og jeg har jo bodd i studentleilighet, i Sunderland, sammen med en del europeiske studenter.

Så det er ikke sånn at jeg har bodd aleine hele livet, selv om jeg bodde aleine, på 80-tallet på Bergeråsen.

På 70-tallet og 90-tallet, så bodde jeg jo ikke aleine, untatt på slutten av 90-tallet, da jeg fikk en Rimi-leilighet på St. Hanshaugen, fra 1996.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på nå, at jeg kunne forklare om igjen, at jeg ikke har bodd aleine, hele livet, hvis noen trodde det, selv om faren min lot meg bo aleine, på Bergeråsen.

1970 - 1979: Bodde med mora mi på Berger og i Larvik.

1979 - 1980: Bodde med faren min på Berger.

1980 - 1988: Bodde aleine på Berger.

1988 - 1989: Søstra mi, og delvis Cecile Hyde, flytta inn i leiligheten min på Berger, bodde også et par måneder hos farmora mi på Sand, sommeren 1989.

1989 - 1990: Bodde på Abildsø i Oslo mens jeg studerte.

1990 - 1991: Bodde hos familien til halvbroren min Axel, på Furuset, i et år.

1991 - 1996: Bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, eiet av Oslo Kommune. Unge folk, som trenger rimelig bolig, kan leie et rom i bofelleskap, i Oslo, for ca. 1600 i måneden.

Men jeg måtte flytte, for jeg begynte å bli litt gammel, til å bo i Ungbo.

I 1992-93 så bodde jeg på Terningmoen, i Elverum, da jeg var i infanteriet, i ukedagene, jeg bodde på Ellingsrudåsen i helgene.

1996 - 2004: Rimi-leilighet i W. Thr. gt, på St. Hanshaugen, i Oslo.

2004 - 2005: Student bofelleskap, University of Sunderland.

2005: Bodde på gården til min onkels nå eksdame, i Kvelde i Larvik, i noen måneder.

2005 - 2006: Bodde i et bofelleskap i Walton, i Liverpool, mens jeg jobbet på Microsoft-aktiveringa til Arvato.

2006 - dags dato: Bor i egen leilighet i sentrum av Liverpool.

Så sånn var det.

Da har jeg tatt med om det igjen, så får jeg se om jeg finner noe annet å skrive om og.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Idag så har vi med en oppdatering om noen av skattereglene i Norge. (In Norwegian)




Google Mail - Spørsmål i forb. med likning 2004.










Google Mail


Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>




Spørsmål i forb. med likning 2004.











Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>



Wed, Feb 18, 2009 at 10:46 AM




To:
tone.wikdal@skatteetaten.no






Hei igjen,



nå tenker jeg mer på det her.



Jeg skulle gjerne hatt det skriftlig jeg, hva som ble skrevet av

kommentarer og slikt, på den

selvangivelsen for 2004.



Du tror ikke det er mulig det da?



Fordi, jeg forstår ikke helt reglene rundt dette med

skattebegrensningen, og jeg ville gjerne

også hatt orden i skatte-sysakene, siden det har vært tull med

selvangivelsen for 2006, som

også ble sendt inn av en i familien min da.



Men da var det noe jenteskrift, synes jeg det så ut som, på den

fiktive selvangivelsen, som

onkelen min hadde levert for 2006.



Så jeg skulle gjerne hatt orden i sysakene her, og hatt en utskrift av

selvangivelsen for 2004,

selv om den ble levert online, siden det har vært tull med andre

selvangivelser, siden jeg dro

for å studere i England i 2004, og så igjen i 2005.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog







---------- Forwarded message ----------

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/2/18

Subject: Re: Spørsmål i forb. med likning 2004.

To: "Wikdal, Tone Opthun" <tone.wikdal@skatteetaten.no>





Hei,



ok, det var søstra mi som absolutt ville skrive selvangivelsen min,

for 2004, skjønner du, i 2005.



Jeg selv har ikke hørt om skattebegrensing, må jeg innrømme, men

søstra mi forklarte det, at hun

visste om en sånn regel da.



Det var tydligevis dette med skattebegrensning ja.



Jeg tror det er bare sosialister som veit om den regelen, for å fleipe litt.



Jeg jobba på gård, på den tida her, nede i Larvik, så det var derfor

jeg lurte på hva søstra mi egentlig

gjorde, siden jeg fikk så mye igjen på skatten, i 2005.



Men hun har tydeligvis bedre oversikt over skattereglene enn jeg har.



Men takk for svar på spørsmålene, det er vel ikke noe vits i for meg,

å få sendt over kopi av ligningen da.



Grunnen til at jeg kontaktet dere, (jeg har jo nå vært i England,

siden 2005 da), det er onkelen min,

i Larvik, Martin Ribsskog, han sendte inn en fiktiv selvangivelse, for

meg, det var selvangivelsen for 2006.



Da hadde han bare funnet på en inntekt, og også bare funnet på en arbeidsgiver.



(Jeg har jo ikke pratet med han siden 2005, og jeg har bodd i England,

og ikke vært i Norge siden da,

så jeg hadde ikke noe norsk arbeidsgiver i 2006).



Så jeg bare lurte på om alt var i orden med selvangivelsen for 2004

da, siden det var søstra mi som

dreiv å rota med den.



Men da var altså selvangivelsen for 2004 iorden, mens den for 2006,

var helt på trynet.



Er det ikke straffbart, tror du, å sende inn sånne fiktive

selvangivelse, for nevøen sin, slik som

onkelen min, Martin Ribsskog, gjorde for ligningen for 2006?



Takk for svar forresten!



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog





2009/2/18 Wikdal, Tone Opthun <tone.wikdal@skatteetaten.no>:

> Du har selv bedt om skattebegrensning i 2004, i henhold til kommentarer på internett. Dette p.g.a. liten inntekt dette året.

> Dette har du da fått innvilget.

>

> Med hilsen

>

> Tone Opthun Wikdal

> Skatt Øst

>

>

> -----Opprinnelig melding-----

> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

> Sendt: 17. februar 2009 17:05

> Til: Wikdal, Tone Opthun

> Emne: Re: Spørsmål i forb. med likning 2004.

>

> Hei,

>

> mange takk for svar!

>

> Jeg bare lurte på, hvorfor fikk jeg skattebegrensning egentlig da?

>

> Er det mulig å få vite hva som ble skrevet av kommentarer osv., på den

> online-ligningen?

>

> På forhånd takk for svar!

>

> Med vennlig hilsen

>

> Erik Ribsskog

>

>

> 2009/2/17 Wikdal, Tone Opthun <tone.wikdal@skatteetaten.no>:

>> Vi viser til din mail av 10.februar 2009 ang. likningen for 2004.

>>

>> I henhold til våre opplysninger så ble selvangivelsen for 2004 levert på

>> internett. Vi har derfor ingen selvangivelse på papir fra deg for 2004.

>>

>> Studielån er ikke skattepliktig inntekt, så dette er ikke med i beregningen

>> av inntekten din. Du er liknet for en inntekt på kr 105 136, som er fra ICA

>> Detalj AS. Og dette er den eneste inntekten du er liknet for dette året.

>>

>> Kopi av selvangivelsen din for 2004 er derfor ikke mulig å sende deg, da vi

>> ikke har noe på papir fra deg.

>>

>> Med hilsen

>>

>> Skatt Øst

>







Hijab-situasjonen på Rimi Kalbakken i år 2000. (In Norwegian)

Nå ser jeg at det krangles og diskuteres, om hijab skal tillates, i politiet i Norge.

Karita Bekkemellem, viser at hun har egne meninger og står opp for sine meninger, selv om de kanskje ikke er nøyaktige de samme som Stoltenberg sine.

http://www.dagbladet.no/2009/02/17/nyheter/inneriks/politikk/karita_bekkemellem/hijab/4904285/

Så hun Karita Bekkemellem, hun tror jeg ikke er noe potensielt Bilderberger- eller frimurer-medlem.

Damer har kanskje ikke lov å være med i frimuerne, det er mulig.

Da jeg jobba i Rimi, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en ganske stor Rimi, på Kalbakken da, naturlig nok, i Groruddalen.

Ikke langt unna Ammerud f.eks, eller Bjerke.

Men men.

Og heller ikke langt unna Alnabru.

Men men.

Så var det en som slutta da, hvis jeg husker riktig, en som jobba heltid antagelig.

Så trengte vi folk da.

Så dukka det opp ei muslimsk jente da, med hijab da, hvis jeg husker riktig.

Så gikk jobbintervjuet jeg hadde med henne bra.

Jeg hadde jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, før jeg begynte på Kalbakken, og som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal før det.

Og i begge butikkene, kanskje spesielt på Bjørndal, så hadde det funket bra, med samarbeidet med de muslimske medarbeiderne.

De jobbet ofte minst like bra som de norske.

Og jeg ble vel lært opp til å være en gammeldags type butikksjef, i Rimi, så jeg og mine lederkollerger, på Nylænde og på Bjørndal, vi foretrakk ansatte som gjorde som vi sa.

Selv om jeg prøvde å få arbeidet til å gå på rutiner jeg da, på mine vakter, så jeg slapp å gå rundt å sjefe hele tida.

Men men.

Men ingen av de medarbeiderne som var muslimer, på Bjørndal eller Nylænde, hadde noen gang på seg hijab, på jobben.

Jeg hadde ingen til å ha i kassa, på Rimi Nylænde, en periode, da jeg var butikksjef der.

Så jeg ansatte hun dama til David Hjort, som jeg ble kjent med da vi begge jobba på Rimi Bjørndal, Linn Korneliussen, (som er på Facebook-sida mi), til å sitte i kassa.

Og hun hadde en gang på seg skaut.

Men hun var da fra Florø, på Vestlandet, og var ikke muslim.

En gang satt hu med kåpe på seg.

Men dette var enkelttilfeller, (som vel betydde at nok noe var galt), men det skjedde bare en gang, begge delene, så jeg tok ikke opp dette.

(Hun hadde noe konsentrasjonsproblemer, eller noe, så hun hadde problemer med å telle kassa osv.

Og det var hektisk i butikken på den her tiden.

Og jeg var ny butikksjef, så jeg var ikke så flink med alt sånt med medarbeiderne og ha møter og sånn.

Som en moderne butikksjef, som de kalte det.

Det begynte jeg først med seinere, på Kalbakken og Langhus, da jeg var butikksjef i de butikkene).

Men men.

Men bortsett fra Linn, som hadde på seg skaut, en dag i kassa på Rimi Nylænde, så var det ingen av medarbeiderne, som brukte hijab.

Det var ei jente, som hadde piercing i nesa, som ville ha jobb, på Rimi Nylænde.

Men jeg syntes ikke det tok seg ut så særlig.

Dette var jo en gammel drabantby, bygget like etter krigen.

Og de folka som bodde der, hadde mye bodd der nesten siden krigen.

Så det var mye eldre folk da.

Og så skulle det liksom sitte ei 19-20 år gammel jente der, med piercing i nesa.

Nei, jeg syntes ikke det tok seg ut.

(Men jeg sa vel ikke dette til hun jenta, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle presentere det, for å ikke si noe galt).

Men hun begynte visst på Rimi Karlsrud, tror jeg, for Anne Neteland, som da var butikksjef der, hun ringte meg, og hørte om hva jeg mente om henne som hadde søkt jobb da.

Det var etter at jeg hadde vært butikksjef i noen uker bare vel.

Men men.

Men da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken da.

Så dukka det opp ei muslimsk jente, som hadde hijab på seg, på jobbintervjuet da.

Og på slutten av interjuet, som jo gikk helt bra, men så kom jeg på det her da.

For hun virka litt sånn, som den typen, som kanskje ville ha gått med hijab på jobben.

Jeg bare syntes det virka sånn.

Så jeg spurte henne da, og da svarte hun det da, at jo hun kom til å bruke hijab på jobben.

Og det hadde jeg lest om i avisa, at det hadde det vært problemer med, i noen møbelkjeder, eller noe sånt, i Oslo.

Så jeg orka ikke den debatten der.

Vi hadde vel ikke noen klare retningslinjer, innen Rimi, å forholde oss til, når det gjelder hijab og sånn, tror jeg.

Eller det stod kanskje noe i personalhåndboka.

Men jeg synes Rimi burde hatt en klargjort policy på det, før jeg satt i det møte, og fikk høre at medarbeideren ville bruke hijab på jobben, hvis hun fikk jobben.

Men det hadde ikke Rimi, det hadde ihvertfall ikke jeg hørt noe om.

Andre ting, som viste at Rimi kanskje ikke tenkte på dette.

Det var ved juletider 1997, kan det kanskje ha vært, eventuellt i 1996, da jeg jobbet som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal.

Da var Rimis julegave, til medarbeiderne, en flaske Rimi-vin, som Rimi hadde kjøpt inn, for de trodde det skulle bli lov å selge vin i butikkene, etter EØS-avtalen, eller noe sånt noe.

Men det ble ikke lov, så Rimi hadde et stort lager av Rimi-vin flasker, som ble brukt som julegaver til de ansatte da.

Og da var det en muslimsk kar, på Rimi Bjørndal, som jeg ikke husker hva heter nå men.

Og han ble skikkelig fornærma, for det er jo ikke lov for muslimer å drikke vin da, ifølge religionen osv.

Så da burde vel Rimi hatt det sånn, at da kunne medarbeiderne f.eks. fått en eske konfekt eller noe sånt istedet da, hvis de ikke drakk vin, eller ikke hadde lov å drikke vin, av religiøse grunner.

Det skulle man kanskje ha trodd.

Noe sånt.

Men men.

Mer da.

Jo, når det er Ramadan, så husker jeg at jeg jobbet jo som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003.

(Det var da jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian').

Men men, det var ikke temaet for denne bloggposten da.

Men temaet fra da jeg jobbet der som låseansvarlig, det var at under Ramadan, så ville de som var muslimer, de ville ha pause samtidig, når sola hadde gått ned.

For da hadde dem ikke spist hele dagen da.

Og det gikk ann å organisere det, å få arbeidet til å flyte alikevel.

Det var kanskje best å gjøre det sånn, også sett fra butikkens side.

For da ble medarbeiderne mer fornøyde, og da jobba dem kanskje bedre, når dem hadde fått spist da.

Hva vet jeg.

Men dette burde kanskje Rimi ha hatt regler om.

Ihvertfall om hijab synes jeg.

For det er vel firmaet som burde tatt den diskusjonen.

Sånn som det er nå, så blir det mellomledere ute i butikkene, som må ta slike avgjørelser, om prinsippielle ting, som har med religion og sånn.

Og sånne ting som med piercinger osv.

Det var ihvertfall sånn, at hun Anne Neteland, hun syntes ikke det var så galt med piercing.

Så det burde kanskje vært skrevet et skriv, om sånne ting, etter at piercing og tatoveringer og sånn, ble mer vanlig.

Og etter at det ble fler innvandrere i Norge, og at andre religioner ble mer vanlige.

Men det virker som at firmaene ikke tørr å lage policier på disse områdene.

Eller kanskje de ikke har tenkt på dette.

Hva vet jeg.

På Rimi Kalbakken, så endte det ihvertfall med, at jeg ansatte ei annen jente, fra distriktet, eller noe, tror jeg, som hadde jobbet i butikk før.

Og da ringte jeg hun som skulle ha hijab på jobben, da, og fortalte henne, at det var ei annen som hadde jobba lenger i butikk, som fikk jobben.

Men hvis hun ikke hadde brukt hijab på jobben, så kunne hun for eksempel blitt ekstrahjelp, hvis noen var syke, for eksempel, som skjedde ofte.

Men, på Kalbakken, så var det jo også sånn, at det var mange eldre kunder.

Siden Kalbakken sikkert ble drabantby, noen år etter Lambertseter da.

Noe sånt.

Så hijab og piercing og sånn i butikkene, det kunne kanskje skremt bort kundene da, tenkte jeg.

Og min jobb som butikksjef, var jo å få bra resultater.

På Kalbakken der, så hadde vi også en veldig bra, tror jeg, Meny-butikk, nesten vegg i vegg.

Så vi måtte slite for å klare konkurransen, mot Meny.

Men vi tok litt innpå dem, og jeg satt ut reklamebukker.

Og hvis Rimi hadde tilbud på 1.5 liter Coca-cola, for eksempel.

Så satt jeg det på en av reklamebukkene da.

Og da var Rimi såpass mye billigere, enn Meny, så da fikk vi mange ekstra kunder da.

Det samme hvis vi hadde tilbud på grilla kylling, som vi hadde noen ganger, etter regionsjefens nærmest ordre, Bekkevoll.

(Enda Rimi egentlig ikke skulle ha tilbud).

Men vi fikk beskjed om, at Rimi Kalbakken, vi skulle ha mye svinn i ferskvareavdelingen.

Og vi skulle ha tilbud på grilla kylling, en gang i måneden, eller en gang annenhver månded, for eksempel.

Så det var ikke som en vanlig Rimi-butikk, Rimi Kalbakken, her skulle Meny knuses i senk.

Men, Meny de hadde vel dyrere priser men mye mer forseggjort butikk vel.

Og på Rimi, så var det 'krig', mellom meg og assistenten Kjetil Prestegarden, som fikk med seg mange mot meg da.

Så jeg var ikke så flink til å lede den butikken.

Og jeg kom litt dårlig ut, for jeg ble lurt, av min forrige sjef, distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, til å lede butikken på samme måte som Nylænde.

Det hadde 'vi' bestemt, sa han.

Og da trodde jeg han mente han og regionsjefen og Neteland.

Men dette var ikke godkjent av min da nye sjef, distriktsjef Neteland.

Og hun prøvde å lure meg på lønna, må jeg vel si.

Så det startet så dårlig, på Rimi Kalbakken, for meg, som butikksjef.

Så det var nesten umulig å rette opp igjen, etter de to første ukene omtrent.

Så etter det, så var det bare om å gjøre å gjøre skadene minst mulige.

Og jeg syntes den 'luringa' fra Fjellhøy og Neteland, var så useriøs, så da bestemte jeg meg for å prøve å finne et mer seriøst sted å jobbe.

Jeg syntes ikke det var noe vits å tilbringe resten av livet i Rimi, hvor man ikke ble tatt seriøst.

Så sånn var det.

Så en policy fra kjedene, innen matvarebransjen og andre bransjer, på sånne ting, det tror jeg hadde gjort hverdagen enklere, for butikksjefen og andre ledere, i butikkene, ihvertfall i Oslo-området da.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Fru Næss, lærerinna vår fra ungdomsskolen er død. Det var hun som fortalte i timen, at noen i USA ville at alle skulle ha lik hår-, øye- og hudfarge


Er
det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.





Back
to Vi som har vært elever ved ungdomsskolen i Svelvik





Topic:
Er
det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.



Reply
to Topic



Displaying
all 4 posts by 2 people.





Post
1



1
reply



You
wroteon 18 December 2008 at 08:46



Jeg
gikk i 7-9b var det vel, fra 83 til 86, var det vel.

Og vi
hadde ei lærerinne i samfunnsfag blant annet, som ble kallt Fru
Ness, eventuellt Fru Næss.

Jeg tror ikke hu hadde noe
fornavn.

Hun var vel i 50-60 åra da tror jeg.

Ei
lita dame med mørkt hår.

Hu sa en gang i
samfunnsfagstimen at noen i USA hadde noe prosjekt om at alle folk på
jorda skulle få samme hårfarge og hudfarge, etter 2.
verdenskrig.

At det var politisk, men at det visst ikke skulle
bli noe av alikevel.

(Men jeg lurer på om dette ble noe
av og at det er derfor man har så mye innvandring og sånn
nå for tiden, at dette er styrt fra Bilderberger-group, eller
noe. Noe sånt. At det er noe krig mot lyshårede som har
Hams forbannelse ifølge Talmud eller Bibelen, selv om vi ikke
lærte om det her i kristendomstimene med en som ble kallt
Teoball).

Men men.

Vi hadde en kalender i klasserommet,
hvor noen hadde skrivd bak, at 'Ness er heks'.

En gang så
leste hu fru Ness opp en stil jeg hadde skrevet i norsk-timen, med
masse personlige ting osv., som jeg hadde skrevet for jeg kom ikke på
noe annet å skrive om.

Så alle skjønte at
det var min stil, for jeg var den eneste som var fra Larvik og som
spillte fotball på Berger, i klassen.

Men men.

Men
da sa Nessa, som hu ble kallt, at jeg skulle skrive noe på
tavla.

Og da tok jeg bort kalenderen da, tok kalenderen til
side, sånn at alle begynte å le i klassen.


begynte Nessa å spørre om noen hadde tegna med kritt på
noen osv.

Men jeg tror ikke hu visste at det stod det, at hu
var heks, bak kalenderen.

Men sånn er det.

Jeg
lurer på om hu kan ha vært noe kabalistisk (les jødinne),
eller noe.

Hvorfor hadde hun ikke fornavn f.eks?

Og hun
prata også en gang i 9. klasse vel, om at noen kom til å
bli direktører og andre kom til å få lave
stillinger.

Og da virka hu så rar i stemmen, at her var
det noe som lå under nesten.

Bare noe jeg kom på
nå.

Men kanskje noen andre husker hu lærerinna, så
kanskje de kan spørre henne hva det her prosjektet var, om at
alle skulle ha samme hudfarge og hårfarge, som det var noen som
prøvde å få til, i USA, ifølge Nessa, for
de var lei av kriger, eller hva det var de brukte som unnskyldning.


(Men jeg mistenker at den egentlige grunnen er dette med Hams
forbannelse, at etterkommerne av Ham fra bibelen er forbannet, (og
skal tulles med av jøder og konservative kristne da), og at
dette kan være ikke bare de mørkhudede, som jeg har sett
på YouTube at noen mener har Hams forbannelse, (se hvordan
afroamerikanerne sliter i USA, med å komme seg frem og ut av
ghettoen osv, de kan være at de møter motstand i
samfunnet, fra folk i offentlig forvaltning osv., som tuller med de,
siden de har Hams forbannelse, og at noe av de samme skjer med
norrøne, altså lyshårede i Norge, med
blondinnevitser og tulling med Julebruskongen og mafia og alt mulig
tull).

Bare sånn det kan virke noen ganger, så da
tenkte jeg det var best å skrive om det her.


kanskje noen andre husker mer om hu her lærerinna, som
tydeligvis noen syntes var heks. (kabalist som Madonna f.eks)?

For
jeg lurer på om det heksegreiene egentlig bare har fortsatt,
etter middelalderen, og at det var reelle hekser, som ble jaktet
på.

At det var kabalistiske (jødisk mystisk
religion), som ble jaktet på.

Og at de kan utføre
svartekunst/trolldom, ved at de manipulerer folk.

At de vet
hvordan mennesker er, og f.eks. sånn det var på Microsoft
sin produktaktivering, hvor jeg jobbet.

Da ble jeg manipulert
av en svensk-amerikansk dame, hva het hun da, Katarina Murie, med
brunt hår vel, til å gi en norsk dame, Marianne Høksass,
en lapp eller noe, på Valentines day.

Så da ble
kanskje følelsene hennes manipulert da, som om jeg ga henne en
gave, men jeg ga henne bare en lapp som to svenske brunetter sa jeg
skulle gi henne.

Men da var det kanskje såkallt
'heksekunst'.

At da fikk de kanskje manipulert hennes
følelser, og så kanskje hun ble forelsket og ble værende
i England, og ble brukt som noe hore, eller noe, av noen lokal mafia
etc.

Noe Illuminati-frimurer greier da.


heksejakten blir mye kritisert nå for tiden.

Men jeg
tror det var hekser da, som i Roald Dahls heksene.

Da sier hun
norske bestemora til han gutten på slutten, at de mørkhårede,
de er hekser og ser ut som vanlige damer.

Og det er nok dette
med kabalistiske jøder og Hams forbannelse mot de blonde, en
krig mot de norrøne da, sånn ser det ut for meg.


det var nok ikke sånn at heksejakten var noe folk innbilte
seg.

Det med at de fløy på kosteskaft det kan vel
folk som ser annonser for kondomeriet forestille hva egentlig
var.

De fløy til Bloksberg og hadde seg med
djevelen.

Men det var nok med bildelig talt enn bokstavelig
talt.

Det var nok at de hadde kontroll selv, pga.
kondomeriet-aktige kosteskaft, og derfor ikke trengte å ha en
mann.

Så hekser, som kanskje Ness var, de er nok minst
like aktive nå for tiden som i middelalderen, og de er nok ikke
noe mindre skadegjørende nå, men det er bare det at de
kabalistene og illuministene har tatt over mye av samfunnet, så
samfunnet har mistet kontrollen.

Det er sånn det virker
for meg.

Så her burde kanskje folk våkne opp
litt.

Hun Cecilie Hyde, i Svelvik, hun var kanskje litt som en
sånn moderne heks hun og, vil jeg si.

Og kanskje hun
Anne Grossvold, i klassen.

Så det er nok hekser i
Svelvik og, og de er nok ikke noe mindre heksete nå enn de var
i middelalderen.

De lagde nok de lokale blonde jentene til
horer, sånn som Eva Olsen og hun som jobba i butikken i
Storgata, like ved der Cecilie bodde.

At det var nok noe
lureri som foregikk.

Og også hun Fru Ness, hun visste
nok en ting eller to, om den her jødiske
verdenskonspirasjonen, og at jødene kontrollerer verden
osv.

Og Akvåg, han hadde noen filer, hvor det stod at
jeg ikke var flink, husker jeg han sa, så da skulle ikke jeg ha
bra karakter.

Det husker jeg han og jeg og en som het Erik Ree
prata såvidt om, i 7. klasse, i 1983 eller 84 da.


det var nok ikke bare karakterboka de gikk etter.

Han Aakvåg
hadde nok noen andre filer og, virka det som.

Hvordan filer
var dette lurer jeg på.

Men sånn er det, man kan
ikke skjønne alt.

Med vennlig hilsen

Erik
Ribsskog



Reply
to Your Post
Delete
Post





Post
2



Bente
Heyerdahl

replied to
your
post
9
hours ago



Hei

Er
vel noe inhabil her kanskje, men hun hette Solveig Næss, min
mors tante bl. a. Var også min klasseforstander på
begynnelsen av 70 tallet. (begynner å bli gammel jeg). Hun døde
for noen dager siden, mange og 80 år.



Reply
to Bente
Report





Post
3



You
wrote8 hours ago



Ok,

da
får jeg si kondolerer da.

Hun var jo egentlig ikke som
en heks, selv om hun leste opp min personlige stil i timen.

Det
var litt over kanten.

Men hun fortalte ikke noe om den teorien
hennes da, fra USA, om at alle folk skulle få samme hår
og hud-farge osv., som Næss fortalte om i
Samfunnsfagstimen?

Som amerikanerne visstnok skulle ha gått
bort fra?

Hun sa at det var krefter i USA, blant annet, som
ville ha det sånn, at alle folk på jorda skulle ha samme
hår og hudfarge.

Så da får man si takk til
henne, at hun ihvertfall sa ting, som det ikke var om i
nyhetene.

Jeg vet ikke hvor hun fikk dette fra.

Men man
får si takk uansett, selv om hun også prøvde å
roe det ned, å si at dette var noe de hadde gått bort
fra.

Hvem som skrev bak kalenderen, at Næss var heks,
det vet jeg ikke.

Og Solveig var kanskje et litt rart navn på
Fru Næss.

Ikke at det er min business, men hun så
vel ikke så 'norsk' ut.

Jeg mener, hun hadde vel ikke
blondt hår og blå øyne akkurat, som man kanskje
skulle forvente, hvis noen het Solveig, siden det er et såpass
norskt navn(?)

Men jeg skal ikke rippe for mye opp i dette nå,
livet går jo videre.

Hun var nok en kunnskapsfull og
klok lærerinne, vil jeg si.

Så det vi lærte
nok mye av Fru Næss, det vil tro, som vi har tatt med oss
videre i livet.

Så da må jeg si kondolerer igjen,
og et litt sent takk for det vi lærte i samfunnsfagstimene og
norsktimene med Fru Næss.

Med vennlig hilsen

Erik
Ribsskog



Reply
to Your Post
Delete
Post





Post
4



You
wrote52 minutes ago



Jeg
kom forresten på, at i en time så fortalte fru Næss,
at faren hennes, han var en av de sjeldne som stemte mot
unionsoppløsningen med Sverige.

Det var vel bare noen
hundre, eller noe, som gjorde det.

Så spurte noen da,
hvorfor gjorde faren hennes noe så rart, som å stemme mot
unionsoppløsningen med Sverige.

Og da sa hun bare sånn,
'jo, fordi', også stoppet hun.

Så det er tydelig
at det har vært et eller annet som har foregått, som det
ikke har vært om i nyhetene.

Og at fru Næss visste
om ting som nok ikke var i nyhetene.

Hvis vi skal relatere
dette til New World Order og slikt, så er vel gravmonumentet
til Wergeland satt opp av de norske jødene, som Wergeland
hjalp å endre grunnloven for, eller hva det var, sånn at
de fikk tilgang til riket, eller hvordan man skal forklare det.

Men
hva som egentlig har skjedd, det tørr jeg ikke spå
om.

Men det er tydelig at det var noe, som fru Næss
mente var noe hun ikke kunne si i timen da, iforbindelse med
avstemningen om unionsoppløsningen.

Så sånn
var det.

Men det vet kanskje du som svarte, Fru Heyerdahl, hva
det kom av, dette som fru Næss ikke ville si, siden hun var din
grandtante, mener jeg.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog









http://www.facebook.com/topic.php?uid=2406850733&topic=6906&post=31801#post31801

Bloggarkiv

Populære innlegg

Om meg

Bildet mitt
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).

Totalt antall sidevisninger

Etiketter